Til tross for mye nedbør i Stjørdal gjennom mai-juni, har det vært noen riktig fine godværsdager også, som f.eks. villblomstenes dag, 20.juni.  Det gode været var vel en medvirkende årsak til det gode oppmøtet, over 50 personer, alle sugne på botanisk info. Turleder for denne turen var Tor Bjørgen.

Gjennom Bjørdalen gikk i gamle dager en  ca 2 km lang bit av den gamle ferdselsveien mot Hegra og Meråker. En så humpete og bratt bit at veien i 1863 ble flyttet til å gå langs Stjørdalselva, nåværende E14.

Nærliggende storgårder hadde allerede tidlig på 1800-tallet til dels ambisiøse allè-, park- og hageanlegg. Så derfra har områdets opprinnelige flora blitt beriket med såkalte hageflyktninger.  Vi observerte at ask og spisslønn danner selvfornyende bestander, Videre var her rødhyll, søtmispel, alperips, blankmispel og svartlistearter som kjempebjørnkjeks, platanlønn, kjempespringfrø og skvallerkål. Av opprinnelige og interessante arter kan nevnes svarterteknapp, vårerteknapp, rødflangre, kantkonvall, kranskonvall, broddbergknapp, krattfiol, rød blåveis, kung, vårmure, bergfru, trefingersildre, junkerbregne og ranksveve ("rødsveve", Pilosella blyttiana)). Sistnevnte ble for første gang observert for ca 15 år siden, en ganske fersk innvandrer, trolig østfra via Meråker? . Størst artsmangfold var det i, og ned for, de sørvestvendte bergsidene i Koksåsen og Ydstinesberga med indigene alm, hassel, hegg, rogn, bjørk, hengebjørk og gråor i tresjiktet. Andre opprinnelige lignoser var f.eks. trollhegg, krossved, selje, svartvier, rosearter og vill berberiss. Atskillig færre arter var å finne på de magre furuknausene og i den mørke granskogen, forøvrig de dominerende vegetasjonstypene i området. Bildet er fra rasten på Bjørndalsplassen.

For å lese flere turreferater se på http://www.botaniskforening.no/forum/forum.asp?FORUM_ID=25